Skremmende historier

2011-08-17T04:01:00.000-07:00

Jammen.. hvorfor kan de ikke bare...?

De aller fleste dypt traumatiserte vegrer seg, med alle sine krefter for å unngå kjernen i sine traumer. De unngår, å på noen som helst måte, å bli minnet om det som faktisk opplevdes som en skade for dem. De aller fleste jeg har undersøkt er ikke klar over hvordan de gjør det, når de forsøker unngå sine traumer. Noen traumer er så sterke at når man senere i livet skal gjøre noe med dem kan resultere i at de får alvorlige nye traumatiseringer. Dette vil jeg anta jeg den skadde vet, instinktivt.

"Å prate om det, er uansett det beste!" sier mange fagfolk. Dette er jeg usikker på om er en sannhet eller en myte. I mitt arbeide med dypt traumatiserte soldater har jeg set hvordan de vokter "sin histore" som hauker. Hvorfor forteller de ikke bare historien sin og blir ferdig med det? Hva stopper dem?

Krigsskaden som aldri blir rapportert?

Den viktigste grunnen til at skadde soldater har kommet til meg, er at de vet de trenger å skrive en skaderapport i forbindelse med sin tjeneste i intops, til NAV i forbindelse med sin antatte yrkesskade.

Skadde soldater, politifolk, brannfolk, ambulansefolk osv. har ofte ikke greid å fortelle noen verdens ting om hendelser som kraftig har preger livet deres etter hendelsen. Noen av disse skadde mister alt de eier og er glad i, på grunn av at de ikke får adekvat hjelp.

Min personlige motivasjon for å studere dette fenomenet i over 10 år er at jeg selv brukte 15 år på å fortelle om en mineulykke jeg var involvert i Midtøsten i 1988. Jeg var i forbindelse med min egen skade i kontakt med en rekke fagfolk for å få hjelp til å få denne skaden ut av veien for mitt liv. Noen av disse fagfolkene, bidro til å forverre min helsesituasjon betydelig. I det jeg begynte å stille spørsmål merket jeg at her var det betydelige kunnskapshull hos fagfolk som til overmål hadde denne type problemer som ansvarsområde.

Hovedtema i mitt arbeide skulle vise seg å være, å finne verktøy som gjør den traumatiserte i stand til å ta vare på seg selv i "gjensynet" med sine traumer. Mitt hovedanliggende har hele tiden (ikke unaturlig) vært å finne en metode å debrife et menneskes psykiske traumer på, uten at den skadde blir enda mer traumatisert.

Gjennom mine studier ved Norsk Gestalt Institutt fant jeg kunskap som ga meg håp om at det fantes metodikk som er anvendelig for folk som faglig må håndtere slike situasjoner slik at det ikke skal føles helt uoverkommelig for den skadde å fortelle sin traumatiske historie.

I mitt seneste semester ved instituttet, ble jeg kategorisk klar over at det var gjort relativt lite anvendelig forskning på denne type problematikk som er så omfattende i befolkningen. Det mest oppsiktsvekkende jeg oppdaget, var psykologisk debriefing faktisk ble beskrevet som skadelig av et samlet norsk fagmiljø i 1992. Siden den gang, har det ikke skjedd så mye mer anvendelig forskning for å finne bedre terapeutiske metoder for å hjelpe folk med sine psykologiske traumer. Mens man i neurobiologiske miljøer har, fått tilført milliarde av dollar og har kommet langt i å forstå de biokjemiske prosessene i hjernen. Metoden jeg beskriver er varig, enkel og meget effektiv i å begrense psykosisiale skadeomfang.

Rektor ved instituttet, Daan van Baalen, har foreslått at jeg setter igang et forskning1sprosjekt for å se om vi kan få frem kunnskap som kan hjelpe en slik gruppe dypt traumatiserte mennesker. Datainnsamlingen har jeg allerde igangsatt.

Hva jeg fant!

Traumatiske minner lagres i hippocampus. Som befinner seg i sentrum av hjernen. Disse minnene vil ikke forandres (i hippocamus) i et livsløp. I likhet med at du som regel bare trenger å lære å sykle EN gang. I denne delen av hjernen ligger også dine kunnskaper om å gå på ski, og som nevnt sykle osv. Jeg fant at det er mulig å flytte disse minnene fra denne delen av hjernen til en annen (cortex) ved hjelp av enkle terapeutiske teknikker. Dette kan skje uten at den skadde blir helt satt ut. Det kan faktisk utføres uten at det utveksles så mange ord. Når minnene ligger i cortex (hjernebarken) i stede, kan den traumatiserte personen mye lettere gjøre rede for hva som skjedde, uten stor fare for reaktivering av store emosjonelle og angstfylte reaksjoner. Minner som er flyttet til hippocampus til cortex blir det øyeblikkelig mulig, for den traumatiserte å sette sine opplevelser i perspektiver og rammer som kan hjelpe personen fremover i stede for å holde vedkommende tilbake. Behandlingstid og psykologiske belastninger kan bli ekstremt nedkortet.

Traumene kan leses av på kroppen.

Traumene som ligger i hippocampus manifesterer seg alltid i kroppslige bevegelser og uttrykk. Det samme skjer hver eneste gang man er i nærheten av det som oppleves som traumatisk. Noen av disse manifesteringene trengs det mye trening for å se, mens andre tegn er der hele tiden den traumatiserte er reaktivert. Jeg mener alle mennesker, på sikt, burde få opplæring i å se og forstå dette fenomenet hos sine medmennesker. Da kunne vi kanskje unngå alle følgeskadene av disse traumene. Denne kunnskapen kan muligens spare samfunnet for ufattelig mye penger, hvert år.

"Man ville kunne, for eksempel, unngått at de flotteste menneskene jeg har møtt ender opp på institusjon lenge før de har fylt 60. Fordi de risikerte liv og helse for å verge resten av befolkningen mot ufred, fare og skade."

Fordi språk og lingvistikk ikke er så viktig i denne formen for terapi vil det kunne ha en enorm effekt på fremmedkulturelle med traumeproblematikk. Traumene er antagelig den viktigste faktoren til at de ikke får til å integrere seg i samfunnet og de kan oppnå en lavere komorbiditet. Dette korresponderer med de funn jeg har gjort med skadde soldater. Relasjoner, jeg gjerne skulle undersøkt vidre.

Neste steg nå er å finne penger til forskning :)

EksistenZ

Skremmende historier